Jens Raabe
| Jens Raabe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mai 1861 | ||
| Død | 18. sep. 1939 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, historiker | ||
| Søsken | Halfdan Raabe Thekla Raabe | ||
| Barn | Gunnar Raabe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Johan Peter Stibolt Raabe (født 14. mai 1861 på Østre Toten, død 18. september 1939 i Oslo)[1] var en norsk lektor og sakprosaforfatter.
Raabe tok examen artium i 1880 og ble cand. philol. i 1886. Fra 1897 til 1900 var han den siste redaktør i opplysnings-tidsskriftet Folkevennen (1852–1900). Han ble i 1901 overlærer ved Christiania Borgerskole (1812–1932) og i 1916 lektor ved Fagerborg skole (1915–2014).[2] Jens Raabe utga flere titalls lærebøker og historiebøker.
Jens var sønn av distriktslege Frants Christian Raabe (1820–1885) og Augusta Donata Mathilde Friis (1827). Han var bror til skolemannen Halfdan Raabe (1852–1945) og ble gift med Anna Amalie Louise von Hanno (1865–1935; se von Hanno for hennes slekt) som var sangpedagog. Sønnen Anton Frantz Christian Raabe (1889–1959) ble lege og en tid gift med skuespilleren Tore Segelcke, mens sønnen Gunnar Raabe (1896–1969) ble forfatter og inspektør i Turistforeningen.
Bokutgivelser
Raabe utga flere titall bøker om historie, populærvitenskap og annet til bruk i skolen, deriblant:
- Raabe, Jens (1861-1939) (1907). Den store revolution: la terreur : historiske skildringer fra rædselstiden. Kristiania: Cammermeyer.
- Raabe, Jens (1861-1939) (1918). Gironden under den store franske revolution: en historisk studie. Kristiania.
- Raabe, Jens (1861-1939) (1919). Evenrud i hundrede aar 1819 - 1919. Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri. [Om slekta Raabe og gården de bebodde på Østre Toten]
- Se digitaliserte bøker av Raabe hos Nasjonalbiblioteket
Referanser
