Tove Mohr
Tove Mohr | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mars 1891[1] Thorsø herregård | ||
Død | 26. aug. 1981[1] (90 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lege, gynekolog | ||
Ektefelle | Otto Lous Mohr (1914–)[2] | ||
Far | Kai Møller | ||
Mor | Katti Anker Møller | ||
Barn | Tove Pihl Kai Mohr | ||
Parti | Norges Kommunistiske Parti Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Tove Kathrine Mohr (født Møller; 1891–1981) var en norsk lege, kvinnesaksforkjemper og forfatter. Hun arbeidet for prevensjon og selvbestemt abort, blant annet gjennom opprettelse av mødrehygienekontorer,[3] og for avholdssaken.
Liv og virke
Utdannelse
Tove Kathrine Mohr gikk folkeskolen i sin hjembygd før hun fikk undervisning av en huslærer og engelsk guvernante. Da faren ble stortingsmann, flyttet hun til Kristiania og ble elev ved Ragna Nielsens skole, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1906. I 1909 tok hun examen artium i Fredrikstad.
Sommeren 1910 oppholdt Mohr seg i London, hvor hun fulgte suffragettenes kamp for kvinnelig stemmerett. Samme år påbegynte hun medisinstudiet, et studium som kulminerte i den medisinske embetseksamen i 1917.
Yrkesliv
I 1918 reiste hun sammen med ektemannen til USA. Der arbeidet hun ved Womens Hospital ved Columbia University, og ble inkludert i kretsen rundt evolusjonsbiologen Thomas Hunt Morgan.
Etter noen års tjeneste ved flere norske helseinstitusjoner, etablerte hun i 1922 privat praksis. Fra opprettelsen av Betanien fødehjem i 1926 var hun lege der. I perioden 1928–1931 var hun lærer i fysiologi og helselære ved Statens lærerinneskole på Stabekk.
Mohr var politisk aktiv, en liten periode i Norges Kommunistiske Parti, siden i Arbeiderpartiet. Hun var innehaver av en lang rekke verv, og virket blant annet som formann i Studentenes avholdslag, i hygienekomiteen (1935–1940) og i Oslo Mødrehygienekontor (1948-1952).
Mohr er forøvrig kjent for å ha etablert Wergelandsfesten i Damstredet i Oslo. Festen har overlevd den kulturinteresserte legen, og holdes fremdeles i hevd.
Hun skrev en rekke artikler og foredrag, og dessuten en biografi om moren: Katti Anker Møller, en banebryter, som ble utgitt i 1968.
Thorsø
Tove Mohr overtok forøvrig slektsgodset Thorsø Herregård i 1937 etter faren Kai Møller. Sønnen Kai Møller Mohr overtok godset i 1956. Herregården var i eldre tid kjent som et møtested for fremskutte folk i norsk kulturliv. Både Johan Sebastian Welhaven og Bjørnstjerne Bjørnson var hyppige gjester. Gården drives i dag av Tove Mohrs etterkommere.
Familie
Tove Mohr var datter av kvinnesakspioneren Katti Anker Møller (1868–1945) og godseieren Kai Bisgaard Anker Møller (1859–1940), og fulgte opp morens kamp for kvinnesaken. Hun ble 9. juni 1914 gift med professor Otto Lous Mohr (1886–1967), tidligere universitetsrektor.
Bibliografi
- 1930: Konemishandling og behovet for edruelighetsnevnder, N.S.U.A., Oslo
- 1935: Abortus provocatus – en kriseforanstaltning, Oslo
- 1968: Katti Anker Møller, en banebryter, Tiden, Oslo (ny utgave 1976)[4]
Medlemskap og verv
- Formann i Studentenes avholdslag
- Straffelovskomiteen av 1922
- Oslo edruelighetsnevnd
- Oslo vergeråd
- Tilsynskomiteen for Landsfengselet for kvinner
- Komiteen til utredning av spørsmålet abortus provocatus
- Den norske legeforening
- Medisinsk selskap
- Justisdepartementets oppnevnte komité til revisjon av abortlovgivningen
- Oslo skolestyre
- Formann i hygienekomiteen
- Sosialdepartementets oppnevnte komité til revisjon av rusdrikkloven
- Formann i Oslo Mødrehygienekontor
Utenlandsopphold og reiser
- England 1910, 1919, 1926, 1930
- Frankrike og Belgia 1914
- USA 1918–1919, 1932
- Østerrike og Tsjekkoslovakia 1922
- Tyskland 1927
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Tove Kathrine Mohr, Norsk biografisk leksikon ID Tove_Mohr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kvinnekonferansen avsluttet. Møre Arbeiderblad. 23. mai 1924. «På den kommunistiske kvinnekonferanses fortsettende møte hollt Arvid Hansen foredrag om arbeidet blandt industriens kvinner. Fru dr. Tove Mohr hollt foredrag om oprettelse av mødrehygienekontor og Reidar Eriksen om kooperasjonens betydning i klassekampen. Karen Sanne hollt foredrag om straf for fosterforbrytelse.»
- ^ Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 151. ISBN 8257900109.
Kilder
- Studentene fra 1909. Oslo: Grøndahl. 1934. s. 296 ff.
- Studentene fra 1909. Oslo: Malling. 1959. s. 164-165.