Telicota

Telicota
Telicota ancilla
Nomenklatur
Telicota
Moore, 1881
Hører til
Hesperiinae, Hesperiidae, Rhopalocera, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Antall arter: 31
Habitat: terrestrisk, larver for det meste på gress
Utbredelse: Sørøst-Asia
Inndelt i
  • Se systematisk inndeling

Telicota er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae).

Utseende

Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), brune og gule eller oransje smygere. Vingenes overside er mest gul eller oransje, med brun ytterkant, brun innerkant på bakvingen, og en brun stripe midt i hver vinge. Artene er ganske like hverandre. De sitter ofte med bakvingene lagt flatt, forvingene strakt oppover.

Levevis

Larvene kan leve både på gress (blant mange andre ris og sukkerrør), på halvgress og på palmer (blant andre kokospalme).

Utbredelse

Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia, fra India i vest til Queensland i øst.

Systematisk inndeling

Telicota ohara
Treliste
  • Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
    • Gruppen Glossata
      • Gruppen Coelolepida
        • Gruppen Myoglossata
          • Gruppen Neolepidoptera
            • Gruppen Heteroneura
              • Gruppen Eulepidoptera
                • Gruppen Ditrysia
                  • Gruppen Apoditrysia
                    • Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
                      • Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
                        • Overfamilien Hesperioidea – nå regner man vanligvis bare med én familie
                          • Familien smygere, Hesperiidae
                            • Underfamilien Hesperiinae Latreille, 1807
                              • Slektsgruppen Taractrocerini Voss, 1952 – 13 slekter, Sørøst-AsiaAustralia, mest på Ny-Guinea
                                • slekten Telicota Moore, 1881 – 31 arter
                                  • Telicota ancilla (Herrich-Schäffer, 1869)
                                  • Telicota angiana Evans, 1934
                                  • Telicota anisodesma Lower, 1911
                                  • Telicota aroa Evans, 1934
                                  • Telicota augias (Linnaeus, 1763)
                                  • Telicota bambusae (Moore, 1878)
                                  • Telicota besta Evans, 1949
                                  • Telicota brachydesma Lower, 1908
                                  • Telicota brandti Parsons, 1986
                                  • Telicota bulwa Parsons, 1986
                                  • Telicota colon (Fabricius, 1775)
                                  • Telicota doba Evans, 1949
                                  • Telicota eurotas (C. Felder, 1860)
                                  • Telicota eurychlora Lower, 1908
                                  • Telicota gervasa Evans, 1949
                                  • Telicota hilda Eliot, 1959
                                  • Telicota kaimana Evans, 1934
                                  • Telicota kezia Evans, 1949
                                  • Telicota laruta Evans, 1934
                                  • Telicota linna Evans, 1949
                                  • Telicota melanion (Mabille, 1878)
                                  • Telicota mesoptis Lower, 1911
                                  • Telicota mimena Parsons, 1986
                                  • Telicota ohara (Plötz, 1883)
                                  • Telicota paceka Fruhstorfer, 1911
                                  • Telicota sadra Evans, 1949
                                  • Telicota sadrella Parsons, 1986
                                  • Telicota subha Fruhstorfer, 1911
                                  • Telicota ternatensis Swinhoe, 1907
                                  • Telicota torsa Evans, 1934
                                  • Telicota vinta Evans, 1949

Kilder

  • Brower, A.V.Z. & Warren, A. (2007) TelicotaTree of life [1]
  • Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 30.9. 2012.

Eksterne lenker

Autoritetsdata