Slaveriet på Brattøra

Slaveriet på Brattøra

Land		Norge
Sted		Trondheim
Formål		Trondhjems Sjøfartsmuseum
Kart
Slaveriet på Brattøra 63°26′04″N 10°24′19″Ø
Slaveriet på Brattøra på Commons

Slaveriet på Brattøra i Trondheim ble oppført i 1780-årene og fredet i 1941. Bygningen kalles også Brattørvakta, og var i sin tid et av byens få murhus. Slaveriet var straffearbeidsanstalt opprettet i tilknytting til Trondheim festning.

Med sitt framtrukne, søylebårne tak er den karakteristisk for tidens militærarkitektur. Opprinnelig hadde bygningen i 1. etasje en forstue med kamin, en offisers- og soldatstue forbundet med et lite kammers, samt forhørssal. I 2. etasje fantes sykestue for slavene, et rom for forbryterne, et arrestlokale, to slaveværelser og en liten kasjott, trolig for isoleringsfanger.

Slaveriet ble nedlagt som selvstendig institusjon i 1879, og fangene ble da overført til Tukthuset i Trondheim. Til hovedvakten på Brattøra var det i 1815 tilknyttet en offiser, en underoffiser, 18 soldater og to militære musikanter. Tollvesenet overtok bygningen i 1847, og under difteriepidemien i 1889 brukte Trondheim kommune stedet som isoleringslasarett. Deretter fungerte huset som lager og forfalt mer og mer, før det i 1971 ble tatt i bruk som Trondhjems Sjøfartsmuseum. Bygningen eies av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn.

Brattørkaia ca. 1880. Bak sees så vidt Tollboden (i drift 1729-1910), samt havnekontoret (nå lokale for krigsseilerne), Slaveriet (nå sjøfartsmuseum), Brattørbrua og Lusparken. Trafikken i elvehavnen på Brattøra var av anselig omfang.
Foto: Axel Lindahl
«Fjordgate 6, Slaveriet, Sør-Trøndelag. I bakgrunnen Tavern.»
Foto: Halvor Vreim (1894–1966) / Riksantikvaren
Slaveriet
Foto: Sverre Pedersen (1882–1971) / Trondheim byarkiv