Old penny sterling
Old penny (flertall: pence) er et uttrykk brukt i Storbritannia for å beskrive valutaenheten penny som eksisterte før desimaliseringen av det britiske pundet. Før desimaliseringen var 1 pund sterling delt opp i 20 shilling, og hver shilling var delt opp i 12 pence. 1 pund tilsvarte altså 240 gamle pence.
Tegnet som ble satt etter summen av pence var bokstaven d. For en sum på 9 pence ble det altså 9d. Bokstaven står for den tidligere romerske valutaen denarii.
Mynter med pence som valør var Farthing (¼d.), Halfpenny (½d.), Penny (1d.), Threepence (3d.) og Sixpence (6d.)
- v
- d
- r
Britisk pund fra Royal Mint
- One Penny
- Two Pence
- Five Pence
- Ten Pence
- Twenty Pence
- Fifty Pence
- One Pound
- Two Pounds
£
- Farthing (1/4d)
- Halfpenny (1/2d)
- Penny (1d)
- Threepence (3d)
- Sixpence (6d)
- One Shilling (1s / 12d)
- Two Shilling (2s / 24d)
- Half crown (2s og 6d)
- Crown (5s)
- 1 pund = 100 nye pence
- Tidligere: 1 pund = 20 shilling = 240 gamle pence
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata