Ola Svein Stugu

Ola Svein Stugu
Født		27. mars 1947 (77 år) Oppdal
Beskjeftigelse		Skribent, historiker, professor
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Ola Svein Stugu (født 1947) er en norsk historiker, forfatter og tidligere professor ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Fra 2017 har Stugu vært professor emeritus, og er i dag tilknyttet Institutt for moderne samfunnshistorie, NTNU.^[1]

Liv og virke

Stugu ble cand. philol. i 1976 ved Universitetet i Oslo med historie som hovedfag og hadde yrkespraksis fra skoleverk, offentlig forvaltning og oppdragsforskning fram til 1993. Stugu ble førsteamanuensis ved Historisk institutt og Universitetet i Trondheim i 1994, før han i 2001 ble professor ved samme sted.^[2]

Stugu har skrevet flere bøker og andre publikasjoner innenfor kulturhistorie, byhistorie og historiedidaktikk, blant annet Trøndelags historie for perioden etter 1945. Han sitter også som nestleder for Norsk senter for bygdeforskning.^[3]

Utmerkelser

I 2024 ble Ola Svein Stugu tildelt Sverre Steen-prisen, den øverste utmerkelse innen historiefaget i Norge. Innledningen av begrunnelsen er som følger: «Sverre Steen-prisen 2024 tildeles Ola Svein Stugu som utmerker seg med sin allsidige og omfattende formidling av historie. Stugus arbeid er preget av intellektuell nysgjerrighet, analytisk kraft, faglig grundighet og stor formidlingskunst. Med fast spalteplass i Adresseavisen fra 2005 til 2015 brukte han historien for å belyse dagsaktuelle spørsmål. Stugu var drivkraften bak oppbyggingen av NTNUs utdanning i kulturminneforvaltning hvor han har vært en etterspurt foreleser og veileder».^[4]

Bibliografi

Stugu, Ola Svein m.fl. (1997). Kunnskapsbyen - Trondheims historie. Oslo: Univeristetsforlaget. ISBN 82-00-22663-8.
Stugu, Ola Svein; m.fl. (2004). Fabrikken. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 82-304-0004-0. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
Helle, Knut; Eliassen, Finn-Einar; Myhre, Jan Eivind; Stugu, Ola Svein (2006). Norsk byhistorie. Oslo: Pax. ISBN 978-82-530-2882-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Stugu, Ola Svein og Jensen, Karl Gunnar (2008). Ord om kor: 150 år med Trøndernes mandssangforening. Trondheim: Trøndernes mandssangforening. ISBN 978-82-990238-1-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Stugu, Ola Svein (2008). Historie i bruk. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-7214-0.
Stugu, Ola Svein (2008). Historie i bruk. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-7214-0.

Referanser

^ «Ola Svein Stugu - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 1. april 2024.
^ NTNU.no – Curricululm Vitae, Ola Svein Stugu.^{[død lenke]} (Besøkt 24. november 2008)
^ Bygdeforskning.no – Om bygdeforskning og styret Arkivert 21. februar 2021 hos Wayback Machine. (Besøkt 24. november 2008)
^ «Sverre Steen-prisen 2024 Juryens innstilling» (PDF). Den norske historiske forening (HIFO) Universitetet i Bergen. Besøkt 29. august 2024. «Sverre Steen-prisen 2024 tildeles Ola Svein Stugu som utmerker seg med sin allsidige og omfattende formidling av historie. Stugus arbeid er preget av intellektuell nysgjerrighet, analytisk kraft, faglig grundighet og stor formidlingskunst. Med fast spalteplass i Adresseavisen fra 2005 til 2015 brukte han historien for å belyse dagsaktuelle spørsmål. Stugu var drivkraften bak oppbyggingen av NTNUs utdanning i kulturminneforvaltning hvor han har vært en etterspurt foreleser og veileder. Stugu er en pionér innen forskningsfeltet historiebruk og historiebevissthet. Han har skrevet flere lærebøker, blant annet om mediekunnskap, historiebruk og norsk historie etter 1905. Hans brede lesning og kunnskap har resultert i en mengde anmeldelser i ulike tidsskrift og aviser, noe som ga ham HIFOs anmelderpris i 2009. Fra sine mange år som lektor i skolen kom han med vesentlige bidrag innen skole- og kunnskapshistorie. Hans hittil siste bok er Den andre verdenskrigen i norsk etterkrigsminne fra 2021, den er et eksempel på hvilken enorm kunnskap Stugu har opparbeidet seg gjennom et langt liv som historiker. Boken tjener således som en illustrasjon på hans lange og mangfoldige virke som historiker, der han forholder seg til så vel bøker som levninger, film og tegneserier med mer. Det hele settes inn i en større internasjonal kontekst.»