Mandylion

Et ikon inspirert av Mandylion.
Et Mandylion-ikon, i pavenes privatkapell i Vatikanet.
Ikon som viser kong Abgar som mottar kledet,

Mandylion, eller Edessakledet, eller Edessaikonet, var en relikvie hvorpå Jesu ansikt kunne sees.

Legende

Ifølge legenden, senere nedskrevet av biskop Eusebius av Caesarea (ca. 263-ca. 339), hadde kongen i Edessa, Abgar V av Osrhoene, som levde fra 13 til 50 e.Kr., skrevet til Jesus for be ham om å komme helbrede ham, for kong Abgar var blitt alvorlig syk med spedalskhet. I stedet for Jesus var det apostelen Thaddeus som kommet, medbringende et tøystykke med et bilde av Jesu ansikt på. Da kongen så Jesu ansikt, ble han mirakuløst helbredet.[1]

Historie

Plagget som var blitt til den arameiske staten Edessa ble funnet på midten av 600-tallet bak noen steiner i en av byportene til Edessa (som akkurat på det tidspunkt var blitt del av det bysantinske rike). Byen er i moderrne tid kjent som Şanlıurfa i Tyrkia. På den tiden pågikk reparasjoner etter en storflom som rammet Edessa i året 525. På slutten av 600-tallet skrev Evagrius Scholasticus at Edessa var beskyttet av et portrett av Jesus laget «av Gud, og ikke av menneskehender». Det er ukjent hvorfor duken den gang ble holdt skjult. Det kan ha blitt gjort for å beskytte den mot den persiske hær, eller, hvis tøyet er eldre, mot forfølgere av kristne. Det er indikasjoner på at den romerske keiser Konstantin aktivt forfulgte kristne i regionen rundt Edessa. Hvis duken faktisk stammer fra det 1. århundre e.Kr., er det også mulig at den ble skjult for Ma'nu VI, sønn og etterfølger etter Abgar V, som antas å ha konvertert til hedenskap.[2]

I 730 skrev Johannes av Damaskus (såvidt kjent) for første gang, at kluten var et likklede.

Codex Vossianus fra 900-tallet (og oppbevart i Vatikanet) nevner en person ved navn Smera som bodde i Konstantinopel rundt år 950, men som hadde vært på pilegrimsreise til Edessa og beskrevet et tøy med et bilde av en hel kropp i stedet for bare et ansikt: «(non tantum) facie figuram, sed totius corporis figuram cerere poteris».[3]

Den 15. august 944 ble Edessaikonet overført fra Edessa til Konstantinopel. Edessa hadde vært i hendene på araberne siden 639, og Edessakledet var del av en utveksling der det kristne Konstantinopel frigav muslimske fanger. Dagen etter ankomsten holdt Gregorios Referendarius, erkebiskopen ved Hagia Sophia, en preken om tøyet. Denne prekenen ble funnet for en tid siden i Vatikanets arkiver av klassisisten Gino Zaninotto.[4]Denne prekenen diskuterer eksplisitt skildringen av en hel kropp og ikke bare et ansikt. En blodflekk på siden av kroppen er også nevnt.

I 1204 ble Konstantinopel erobret av korsfarere. Noen skatter, med eller uten kledet, ble tatt med til Vest-Europa. Siden erobringen av Konstantinopel er ingenting blitt hørt om tøyet.

Litteratur

  • Ionescu-Berechet, Ştefan (2010). «Τὸ ἅγιον μανδήλιον: istoria unei tradiţii». Studii Teologice. 6 (2): 109–185. 
  • Cameron, Averil. "The History of the Image of Edessa: The Telling of a Story." Harvard Ukrainian Studies 7 (Okeanos: Essays presented to Ihor Sevcenko on his Sixtieth Birthday by his Colleagues and Students) (1983): 80-94.
  • Dufour Bozzo, Colette (1974) (på it), Il "Sacro Volto" di Genova, Ist. Nazionale di Archeologia, ISBN 88-7275-074-1 
  • Eusebius of Caesarea. "Epistle of Jesus Christ to Abgarus King of Edessa". Historia Ecclesiae.
  • Eisenman, Robert, 1997. James the Brother of Jesus. (Viking Penguin). In part a deconstruction of the legends surrounding Agbar/Abgar.
  • Hall, James, Hall's Dictionary of Subjects and Symbols in Art, 1996 (2nd edn.), John Murray, ISBN 0719541476
  • Kitzinger, Ernst, "The Cult of Images in the Age before Iconoclasm", Dumbarton Oaks Papers, Vol. 8, (1954), pp. 83–150, Dumbarton Oaks, Trustees for Harvard University, JSTOR 1291064.
  • Wilson, Ian (1991), Holy Faces, Secret Places, Garden City: Doubleday, ISBN 0-385-26105-5, https://archive.org/details/isbn_9780385261050 
  • Westerson, Jeri (2008), Veil of Lies: A Medieval Noir, New York: Minotaur Books, ISBN 9780312580124  Fiction referencing the Mandyllon.
  • Nicolotti, Andrea (2014), From the Mandylion of Edessa to the Shroud of Turin: The Metamorphosis and Manipulation of a Legend, Leiden: Brill, ISBN 9789004269194 

Referanser

  1. ^ Ludo Jongen, Op weg naar de hemel. God en mens in de Middeleeuwen. Gorredijk 2021, s. 129-132.
  2. ^ Jfr. «The Image of Edessa in the Syriac Tradition», i: The Holy Face and the Paradox of Representation, red. Herbert L. Kessler og Gerhard Wolf, Bologna: Nuova Alfa, 1998, ss. 13-31
  3. ^ Jfr. Jean de Climont, Mysteries of the Shroud, Paris: Assaillis, 2013, 2016, s. 79. jfr. A Review of Recent Scholarly Literature on the Historical Documents Pertaining to the Turin Shroud and the Edessa Icon. Proceedings of the Worldwide Congress "Sindone 2000". Orvieto, Italia, 2001 (cd-rom)
  4. ^ André-Marie Dubarles franske oversettelse i Revue des Études Byzantines, 55(1997), ss. 5-51. Jfr. Mark Guscin, «The Sermon of Gregory Referendarius» (2004) (https://www.shroud.com/pdfs/guscin3.pdf). Arkivert 14. mars 2023.