Landgangen ved Suvlabukten

Tropper lander på 'C'-stranden, Suvla Bay, 7. august 1915, illustrasjon av Norman Wilkinson, 1915.
Royal Australian Naval Bridging Train sleper på plass et skip for å danne en molo for båtbrygga ved den vestlige stranden i Suvlabukta, september 1915.

Landgangen ved Suvlabukten ble foretatt 6. august 1915 av det britiske IX korps som en del av august-offensiven under slaget ved Gallipoli. Den var kjent på engelsk som Battle of Sari Bair og på tyrkisk som Anafartalar Savaşı eller Sarı Bayır muharebesi. Landgangen ved Suvlabukten ved kysten av Egeerhavet på Gallipolihalvøya i det osmanske rike som en del av augustoffensiven, det siste britiske forsøket på å komme videre i felttoget. Landgangen, som begynte natt til 6. august 1915, var ment å støtte et utbrudd fra den lille viken Anzac Cove, 8 km sørover. Slaget ved Gallipoli hadde holdt på i tre måneder på to fronter, nemlig Anzac Cove og Kapp Helles, siden invasjonen 25. april 1915. Landgangen besto av en rekke styrker fra Det britiske samveldet, særlig Australia, ble landsatt.[1][2][3]

Selv om landgangen opprinnelig var vellykket, mot bare lett motstand fra osmansk (tyrkisk) side, ledet av Kemal Atatürk gjennom den tyske rådgiveren Otto von Sanders. Men landgangen fra britisk side var feilstyrt fra begynnelsen og havnet raskt i de samme fastlåste forholdene som rådet på Anzac- og Helles-frontene. Den 15. august, etter en uke med ubesluttsomhet og inaktivitet, ble den britiske sjefen ved Suvla, generalløytnant Frederick Stopford, avskjediget. Hans svake prestasjoner som kommandant er ofte blitt betraktet som en av de mest inkompetente bragdene til en general under første verdenskrig.[4][5]

«Hadde en mer dyktig og aktiv sjef holdt kommandoen er det i det minste mulig (om ikke sannsynlig) at et gjennombrudd kan ha blitt oppnådd. I tilfelle resulterte Stopfords åpenbare fiasko i at han ble sendt hjem til England i midten av august. Han døde i 1929.»[6]

Waltzing Matilda

Landgangen er spesielt kjent i den engelsktalende verden på grunn av sangen «And the Band Played Waltzing Matilda». Suvlabukten er tilsynelatende rammen for sangen, skrevet av Eric Bogle i 1971, selv om Bogle har innrømmet å ha endret plasseringen fra Anzac Cove til Suvla, av flere grunner, en av dem var at han fant mange australiere trodde feilaktig at landgangen hadde funnet sted ved Suvla.[7] Sangen har blitt spilt inn av en rekke sangere og musikere, herunder Clancy Brothers, Joan Baez, The Pogues, The Dubliners, June Tabor og Nathan Lay.

Referanser

  1. ^ «Landing at Suvla Bay 6 to 15 August 1915», Anzac Portal
  2. ^ «The Landing in Suvla Bay: Early Morning, 7th August 1915», Imperial War Museums
  3. ^ «The Yorkshire Landings at Suvla», The Western Front Association
  4. ^ «16 May 1929 - Sir Frederick Stopford. - Trove», National Library of Australia
  5. ^ «22 July 1915», The Gallipoli Association
  6. ^ «Who's Who - Sir Frederick Stopford», First World War.com
  7. ^ Walsh, Michael K. (2018): Eric Bogle, Music and the Great War: ’An Old Man's Tears’; Routledge; s. 49-50.

Litteratur

  • Bean, Charles (1941): The Story of ANZAC from 4 May 1915, to the Evacuation of the Gallipoli Peninsula. Official History of Australia in the War of 1914–1918. II (11. utg.). Canberra, ACT: Australian War Memorial. OCLC 220051990.
  • Carlyon, Les (2001). Gallipoli. Sydney, NSW: Macmillan. ISBN 0-7329-1128-1. 
  • Moorehead, Alan (1997). Gallipoli (Wordsworth Editions utg.). London: Hamish Hamilton. ISBN 1-85326-675-2. 
  • Taylor, P.; Cupper, P. (1989). Gallipoli: A Battlefield Guide. Kenthurst, NSW: Kangaroo Press. ISBN 0-7318-0983-1. 

Eksterne lenker

  • (en) Battle of Gallipoli at Suvla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
  • Europa:
    • Balkan
    • Vestfronten
    • Østfronten
    • Italiafronten
Deltakere
Ententemaktene
Sentralmaktene
Tidslinje
Pre-konflikter
Opptakt
1914
1915
1916
1917
1918
Andre konflikter
Post-konflikter
Aspekter
Krigføring
Sivile følger /
krigsforbrytelser
Fredskonferanser
og -avtaler
Konsekvenser
  • Kategori
  • Portal
  • Om krigen fra Wiktionary
  • Sitater fra Wikiquote
  • Kildetekster fra Wikisource
  • Bilder og media fra Commons
Autoritetsdata