Katharine Hepburn
Katharine Hepburn | |||
---|---|---|---|
Født | Katharine Houghton Hepburn 12. mai 1907[1][2][3][4] Hartford[5] | ||
Død | 29. juni 2003[1][3][6][7] (96 år) Old Saybrook | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, selvbiograf, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller | ||
Utdannet ved | Bryn Mawr College Kingswood-Oxford School | ||
Ektefelle | Ludlow Ogden Smith (1928–1934) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
Partner(e) | Spencer Tracy (1941–1967) Howard Hughes (1937–1938) | ||
Far | Thomas Norval Hepburn | ||
Mor | Katharine Martha Houghton Hepburn | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Cedar Hill Cemetery | ||
Medlem av | Committee for the First Amendment | ||
Utmerkelser | 17 oppføringer Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1934) (for verk: Morning Glory, tema for: 6th Academy Awards)[8][9] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1968) (for verk: Gjett hvem som kommer til middag, tema for: 40th Academy Awards)[10] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1969) (for verk: Løven om vinteren, tema for: Den 41. Oscar-utdelingen)[11] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1982) (for verk: Sensommer, tema for: 54th Academy Awards)[12] Connecticut Women's Hall of Fame (1994)[13] Screen Actors Guild Life Achievement Award Kennedy Center Honors Emmy-prisen Screen Actors Guild Award David di Donatello Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes CFDA Lifetime Achievement Award (1985)[14] BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle Stjerne på Hollywood Walk of Fame Ladies' Home Journal Women of the Year (1974)[15] Hasty Pudding Woman of the Year (1958) | ||
Aktive år | 1928–1994 | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Katharine Hepburn på Commons |
Katharine Houghton Hepburn (1907–2003) var en amerikansk teater- og filmskuespillerinne. Hun holder rekorden for flest Oscar-priser med fire for beste skuespillerinne. Hun ble nominert tolv ganger, en rekord som stod til 2003 da Meryl Streep ble nominert for 13. gang. Hepburn har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av American Film Institute.
Oppvekst
Hepburn vokste opp som det andre av seks barn i en velstående, liberal og borgerlig familie i New England. Faren var en ansett urolog, moren var ikke bare arving av en større formue, men også suffragist som engasjerte seg for valgretten for kvinner og familieplanlegging. Faren insisterte på at Katharine og hennes tre brødre og to søstre drev med idrett, og Katharine var en god svømmer, golf- og tennisspiller.[trenger referanse]
I 1921 var det hun som fant sin 15 år gamle bror kvalt. Omstendighetene han ble funnet i kunne tolkes som både en ulykke eller henging. Familien har alltid benektet at det var suicid.[trenger referanse] Den 13-årige Katharine var knust og falt i en depresjon.[trenger referanse] Hun «flyttet» etter det sin bursdag til brorens bursdag, 5. november, først i hennes memoarer, utgitt 1991, avslørte hun sin egentlige fødselsdag. Katharine har i sin barndom ønsket at hun heller hadde vært en gutt og hennes forholdsvis maskuline stil senere kan sees i sammenheng med det.[trenger referanse]
Tidlig karriere
Etter skolen kom hun inn på Bryn Mawr College, en høy ansett kvinneuniversitet. Hun tok en grad i filisofi og historie i 1928. Etter det begynte hun en skuespillerkarriere med småroller på Broadway. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, børsmegler, fra en av Pennsylvanias fineste familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934.
I 1932 fikk hun sin første filmrolle, Bill of Divorcement mot John Barrymore. Allerede for sin tredje film Morning Glory fikk hun den første av hennes fire Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1933). Hepburn hadde en fryktet skarp tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig i begynnelsen av karrieren. Lucille Ball sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende ovenfor noen. Hun ignorerte alle sammen på samme vis.»
Karriere etter 1933
Etter noen filmer med dårlige innspillingsresultater ble hun i 1938 ansett som «box office poison». Hun gikk derfor til Broadway og spilte i The Philadelphia Story. To år senere, 1940, ble filmen etter skuespillet en stor suksess. I 1942 fulgte Årets kvinne, hennes første av 9 filmer med Spencer Tracy.
En annen stor suksess for Hepburn var Afrikadronningen (1951) mot Humphrey Bogart og med John Huston som regissør. Filmen var også den første der hun spilte en moden kvinnerolle. I alt spilte Hepburn i over 50 filmer. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[16]
Privatliv
Hun hadde flere høyt profilerte forhold etter hennes skilsmisse på 1930-tallet. Kjent er forhold med Laurence Olivier, John Ford og Howard Hughes. I 1941 forelsket hun seg i Spencer Tracy og ble sammen med han til hans død i 1967. De klarte å holde forholdet utenfor offentlighetens lys frem til da. Hepburn hadde sluttet å jobbe i 1962 for å pleie Tracy som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. De giftet seg ikke, men var samboere, kanskje også fordi den katolske Tracy ikke ville skille seg. De spilte sist sammen i Gjett hvem som kommer til middag, som kom samme år som Tracy døde.
Filmografi
År | Tittel | Rolle | Regissør | Mannlig hovedrolle |
---|---|---|---|---|
1932 | Foruten kjærlighet | Sidney Fairfield | George Cukor | John Barrymore |
1933 | En stor manns elskerinne | Lady Cynthia Darrington | Dorothy Arzner | Colin Clive |
Morning Glory | Eva Lovelace | Lowell Sherman | Douglas Fairbanks jr. | |
Unge kvinner | Josephine «Jo» March | George Cukor | Paul Lukas | |
1934 | Spitfire | Trigger Hicks | John Cromwell | Robert Young |
Den unge presten | Babbie | Richard Wallace | John Beal Alan Hale | |
1935 | Forsmådd | Constance Dane | Philip Moeller | Charles Boyer |
Alice Adams | Alice Adams | George Stevens | Fred MacMurray | |
Sylvia Scarlett | Sylvia Scarlett | George Cukor | Cary Grant | |
1936 | Mary of Scotland | Mary Stuart | John Ford | Fredric March |
En kvinne gjør opprør | Pamela Thislewaite | Mark Sandrich | Herbert Marshall | |
1937 | Quality Street | Phoebe Throssel | George Stevens | Franchot Tone |
Før teppet går opp | Terry Randall | Gregory La Cava | Adolphe Menjou | |
1938 | Det ordner seg nok | Susan Vance | Howard Hawks | Cary Grant |
Glimmer | Linda Seton | George Cukor | Cary Grant | |
1940 | En nydelig historie | Tracy Lord | George Cukor | Cary Grant James Stewart |
1942 | Årets kvinne | Tess Harding | George Stevens | Spencer Tracy |
Keeper of the Flame | Christine Forrest | George Cukor | Spencer Tracy | |
1943 | Stjerneparaden | Seg selv | Frank Borzage | |
1944 | Dragon Seed | Jade | Jack Conway | Walter Huston Turhan Bey |
1945 | Without Love | Jamie Rowan | Harold S. Bucquet | Spencer Tracy |
1946 | Skygger i halvmørket | Ann Hamilton | Vincente Minnelli | Robert Taylor Robert Mitchum |
1947 | Præriens pionerer | Lutie Cameron | Elia Kazan | Spencer Tracy |
Du er mitt alt | Clara Wieck Schumann | Clarence Brown | Paul Henreid Robert Walker | |
1948 | Det store valget | Mary Matthews | Frank Capra | Spencer Tracy |
1949 | Adams ribben | Amanda Bonner | George Cukor | Spencer Tracy |
1951 | Afrikadronningen | Rose Sayer | John Huston | Humphrey Bogart |
1952 | Pat and Mike | Patricia «Pat» Pemberton | George Cukor | Spencer Tracy |
1955 | Summertime | Jane Hudson | David Lean | Rossano Brazzi |
1956 | Regnmakeren | Lizzie Curry | Joseph Anthony | Burt Lancaster |
Flyvåpnets storsjarmør | Vinka Kovelenko | Ralph Thomas | Bob Hope | |
1957 | Kontorets skrekk | Bunny Watson | Walter Lang | Spencer Tracy Gig Young |
1959 | Plutselig, i fjor sommer | Violet Venable | Joseph L. Mankiewicz | Montgomery Clift |
1962 | Lang dags ferd mot natt | Mary Tyrone | Sidney Lumet | Ralph Richardson Jason Robards jr. Dean Stockwell |
1967 | Gjett hvem som kommer til middag | Christina Drayton | Stanley Kramer | Spencer Tracy Sidney Poitier |
1968 | Løven om vinteren | Eleonore av Aquitaine | Anthony Harvey | Peter O'Toole |
1969 | The Madwoman of Chaillot | Aurelia, The Madwoman of Chaillot | Bryan Forbes | Charles Boyer |
1971 | The Trojan Women | Hekabe | Michael Cacoyannis | Patrick Magee |
1973 | A Delicate Balance | Agnes | Tony Richardson | Paul Scofield |
1975 | Rooster Cogburn | Eula Goodnight | Stuart Millar | John Wayne |
1978 | Olly, Olly, Oxen Free | Miss Pudd | Richard A. Colla | Kevin McKenzie Dennis Dimster |
1981 | Sensommer | Ethel Thayer | Mark Rydell | Henry Fonda |
1984 | George Stevens: A Filmmaker's Journey | George Stevens Jr. | ||
1985 | Grace Quigley | Grace Quigley | Anthony Harvey | Nick Nolte |
1994 | Love Affair | Ginny | Glenn Gordon Caron | Warren Beatty |
Bøker av Hepburn
- Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind (1987)
- Me: Stories of My Life (1991)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Katharine Hepburn», GND-ID 118549391, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Katharine Hepburn», RKD kunstner-ID 313629[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Katharine Houghton Hepburn, Munzinger IBA 00000001794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25047[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Katherine Hepburn, Proleksis enciklopedija-ID 26058[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=katharine;n=hepburn[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ IMDb-ID ev0000003/1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ cwhf.org, besøkt 15. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ geoffreybeenefoundation.com, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fordlibrarymuseum.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet.
Eksterne lenker
- (en) Katharine Hepburn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Katharine Hepburn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Katharine Hepburn på Internet Movie Database
- (sv) Katharine Hepburn i Svensk Filmdatabas
- (da) Katharine Hepburn på Filmdatabasen
- (da) Katharine Hepburn på Scope
- (fr) Katharine Hepburn på Allociné
- (en) Katharine Hepburn på AllMovie
- (en) Katharine Hepburn hos Rotten Tomatoes
- (en) Katharine Hepburn hos The Movie Database
- (en) Katharine Hepburn hos Internet Broadway Database
- v
- d
- r
- Janet Gaynor (1928)
- Mary Pickford (1929)
- Norma Shearer (1930)
- Marie Dressler (1931)
- Helen Hayes (1932)
- Katharine Hepburn (1933)
- Claudette Colbert (1934)
- Bette Davis (1935)
- Luise Rainer (1936)
- Luise Rainer (1937)
- Bette Davis (1938)
- Vivien Leigh (1939)
- Ginger Rogers (1940)
- Joan Fontaine (1941)
- Greer Garson (1942)
- Jennifer Jones (1943)
- Ingrid Bergman (1944)
- Joan Crawford (1945)
- Olivia de Havilland (1946)
- Loretta Young (1947)
- Jane Wyman (1948)
- Olivia de Havilland (1949)
- Judy Holliday (1950)
- Vivien Leigh (1951)
- Shirley Booth (1952)
- Audrey Hepburn (1953)
- Grace Kelly (1954)
- Anna Magnani (1955)
- Ingrid Bergman (1956)
- Joanne Woodward (1957)
- Susan Hayward (1958)
- Simone Signoret (1959)
- Elizabeth Taylor (1960)
- Sophia Loren (1961)
- Anne Bancroft (1962)
- Patricia Neal (1963)
- Julie Andrews (1964)
- Julie Christie (1965)
- Elizabeth Taylor (1966)
- Katharine Hepburn (1967)
- Katharine Hepburn / Barbra Streisand (1968)
- Maggie Smith (1969)
- Glenda Jackson (1970)
- Jane Fonda (1971)
- Liza Minnelli (1972)
- Glenda Jackson (1973)
- Ellen Burstyn (1974)
- Louise Fletcher (1975)
- Faye Dunaway (1976)
- Diane Keaton (1977)
- Jane Fonda (1978)
- Sally Field (1979)
- Sissy Spacek (1980)
- Katharine Hepburn (1981)
- Meryl Streep (1982)
- Shirley MacLaine (1983)
- Sally Field (1984)
- Geraldine Page (1985)
- Marlee Matlin (1986)
- Cher (1987)
- Jodie Foster (1988)
- Jessica Tandy (1989)
- Kathy Bates (1990)
- Jodie Foster (1991)
- Emma Thompson (1992)
- Holly Hunter (1993)
- Jessica Lange (1994)
- Susan Sarandon (1995)
- Frances McDormand (1996)
- Helen Hunt (1997)
- Gwyneth Paltrow (1998)
- Hilary Swank (1999)
- Julia Roberts (2000)
- Halle Berry (2001)
- Nicole Kidman (2002)
- Charlize Theron (2003)
- Hilary Swank (2004)
- Reese Witherspoon (2005)
- Helen Mirren (2006)
- Marion Cotillard (2007)
- Kate Winslet (2008)
- Sandra Bullock (2009)
- Natalie Portman (2010)
- Meryl Streep (2011)
- Jennifer Lawrence (2012)
- Cate Blanchett (2013)
- Julianne Moore (2014)
- Brie Larson (2015)
- Emma Stone (2016)
- Frances McDormand (2017)
- Olivia Colman (2018)
- Renée Zellweger (2019)
- Frances McDormand (2020)
- Jessica Chastain (2021)
- Michelle Yeoh (2022)