Johann Tobias Beck
| Johann Tobias Beck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. feb. 1804[1] Balingen[2] | ||
| Død | 28. des. 1878[1] (74 år) Tübingen[3] | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[4] | ||
Johann Tobias Beck på Commons | |||
Johann Tobias Beck (født 22. februar 1804 i Balingen i Baden-Württemberg, død 28. desember 1878 i Tübingen) var en tysk luthersk teolog og prest. Beck var professor i teologi i Basel og senere i Tübingen.
Liv og virke
Bakgrunn
Johann Tobias Beck var sønn av såpemaker og byråd i den württembergischen oberamtsstadt Balingen, Tobias Beck (1778–1849) og hans hustru Anna, geborene Roller (1776–1836). Han ble borgerlig oppdratt og ble preget av den fromme moren, bestefaren som var en troende bakermester, og sine lærere den balingske Provisor Huzel og hjelplæreren Gottlieb Osiander. Man kan se en strek innflytelse fra vekkelsespietisme i ham som stammer fra oppveksten. Han fikk utdannelse fra 1818 ved det nedre seminar i Urach,[5] der også Christian Friedrich Dettinger og dikteren Eduard Mörike fikk utdannelsen. Her lærte Beck seg de gamle språk.
Teolog
Johann Tobias Beck studerte ved universitetet i Tübingen fra 1822 til 1826, der han ble preget av radikal pietisme og av Johann Albrecht Bengel; han virket deretter som prest flere steder i sit hjemland Württemberg.
I 1836 virket han som professor ved universitetet i Basel, men i 1843 kom han atter til Tübingen.[6] Hans egentlige fag var dogmatikk og etikk, men han var likeledes kyndig i eksegese og pastoralteologi.[7] Beck representerte en streng og realistisk teologisk skole, kalt den württembergske skole, som stod i motsetning til den samtidige kritisk-spekulative skole representert ved Ferdinand Christian Baur.[7]
Hva angår doktrinær vitenskap fastslo Beck at det ikke var noen egentlig «spekulativ viden», men kun «troende viden», som han kalte gnosis. Alt hva som ikke er bibelsk gitt (og trodd som sådan), kvalifiserer ikke som ekte kjennskap til Gud. Det behøver verken menneskelig filosofi eller kirkesyntese for å være sannheten, selv om åndelig (pneumatisk) eksegese hadde sin plass i kraft av Helligåndens arbeide. På den måte skal det vitenskapelige teologiske system således reprodusere det egentlige livssystem i den bibelske doktrine, for hvilken Guds sammenhengende aktivitet er sentral.[8]
Beck introduserte Søren Kierkegaard til studentene i Tübingen, noe som medførte at Kierkegaard fikk en betydelig inbflytelse på det württembergske kirkeliv.[7] Omvent spilte det i samtiden sterkt voksende misjonsarbeide en ubetydelig rolle for Beck.[7] Beck påvirket flere ledende representanter både i den finske[9] og i den svenske kirke.[7] I Sverige fant han sine disipler i Otto Myrberg, Waldemar Rudin og J.A. Ekman.
Verker
- Einleitung in das System der christlichen Lehre (2. utg., Stuttgart 1870)
- Christliche Reden (1834-1870)
- Erklärung der zwei Briefe Pauli an Timotheus (1879)
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 156586711, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helmut Burkhardt (1992). Beck, Johann Tobias (1804-1878). Wuppertal: R. Brockhaus Verlag. s. 193.
- ^ The Encyclopedia Americana (1920)/Beck, Johann Tobias
- ^ a b c d e Moltesen, s. 802
- ^ Claude Welch, Protestant Thought in the Nineteenth Century, New Haven: Yale University Press, 1972, bd. 1, s. 197.
- ^ Sentzke
Litteratur
- Bernhard Riggenbach: Johann Tobias Becks. Ein Schriftgelehrter zum Himmelreich gelehrt. C. Detloff’s Buchhandlung, Basel 1888.
- (de) Ernst Christian Achelis: «Beck, Johann Tobias». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 46, Duncker & Humblot, Leipzig 1902, s. 297–302.
- Geert Sentzke: Die Theologie Johann Tobias Becks und ihr Einfluss in Finnland. Akateeminen Kirjakauppa. Band 1 (1949) und Band 2 (1957).
- (de) Geert Sentzke: «Beck, Johann Tobias.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 703 (digitalisering).
- Hanns-Martin Wolf: Becks christliche Reden: die Auffassung evangelischer Predigt bei Johann Tobias Beck. (= Arbeiten zur Theologie: Reihe 2, 11) Calwer Verlag, Stuttgart 1967. Zugl.: Marburg, Univ., Diss., 1964.
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Beck, Johann Tobias» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 445–446.
- Claudia Hake: Die Bedeutung der Theologie Johann Tobias Becks für die Entwicklung der Theologie Karl Barths. Lang, Frankfurt am Main u. a. 1999, ISBN 3-631-35054-6
- (de) Ulrich Gäbler: «Beck, Johann Tobias» i Historisches Lexikon der Schweiz
- Helmut Burkhardt: Johann Tobias Beck und die Mission. In: Theologische Beiträge, 36. Jg., Nr. 6, 2005, S. 294–314.
