Ivittuut kommune

Ivittuut
Kryolittgruven ved Ivittuut, Grønland, sommeren 1940

Kart over Ivittuut

LandGrønlands flagg Grønland
FylkeVestgrønland
Adm. senterKangilinnguit
Areal600 km²
Befolkning215 (2005)
Bef.tetthet0,36 innb./km²
Nettsidewww.ivittuut.gl
Politikk
OrdførerPer Nukaraq Hansen (K)
Kart
Ivittuut kommune
61°11′37″N 48°09′23″V

Ivittuut kommune (tidligere stavet Ivigtut) er en tidligere Grønlandsk kommune.

Navnet betyr "gressrikt sted". Våpenskjoldet viser to fjellrever, dette våpenskjoldet fikk kommunen i 1974. Våpenskjoldet er todelt; øverste halvdel er en hvit fjellrev på blå bakgrunn, og nederste halvdel er en blå fjellrev på hvit bakgrunn. Todelingen gjenspeiler kommunens to områder; Ivigtut og Grønnedal. Fargene blått og sølv/hvitt representerer hhv. tilknytningen til havet og de i dag nedlagte kryolittgruvene. Fjellreven er med fordi dette er et vanlig dyr i dette området.

Geografi og geologi

Ivittuut er en av de sydlige kommunene i Vestgrønland amt, og er Grønlands minste kommune. Kommunen avgrenses av Arsukfjorden i nord og Qoornoqfjorden i syd. Den ligger på 61 grader nordlig bredde, dvs på linje med Bergen.

Kommunen grenser til Narsaq kommune i nord, øst og sør, og Labradorsjøen i vest. Av kommunens 600 km² er ca. 450 km² isfritt, 50 km² dekket av is og 100 km² er havområde. Høyeste punkt er Laksefjeld, med 1.091 meter.

Området har tre isbreer, hvorav Arsuk Bre munner ut i fjorden, Søndre Qoornoq Bre slutter på en moreneslette, og Nordre Qoornoq Bre ender i en sjø.

Særlig Søndre Qoornoq Bre er interessant på grunn av de mange kuleformede sedimentene som inneholder fossile avtrykk. Innenfor et område på 1 km² kan man finne nesten 100 forskjellige mineraler. Dette gjør kommunen til et spennende geologisk område. Gjennom kommunen går Arsukfjorden. Denne har et rikt fugleliv, takket være kommunens tiltak for å bevare fuglebestanden i fjorden. Sør for Arsukfjorden går Ikafjorden, som også går gjennom kommunen. Denne har såkalte «ikaitter», som er 10-15 meter høye søyler («omvendte dryppsteiner») som bygges opp. Fjorden ble fredet i år 2000.

Også andre deler av kommunen er fredet, dette gjør at kommunen har et rikt dyreliv, med bl.a. moskusfe, fjellrev, snøugler og falker.

Historie

Byene Ivittuut og Kangilinnguit ble anlagt av europeere og amerikanere, etter funn av mineralet kryolitt, et hvitt mineral som har vært brukt i produksjonen av bl.a. aluminium. Den første transporten av kryolitt ble skipet i 1854, til København. Allerede i 1856 ble det tatt ut 100 tonn fra gruvene. Fra ca. 1920 øker etterspørselen etter aluminium, og dermed også etterspørselen etter kryolitt, og i 1926, da også elektrisiteten kom hit, ble det tatt ut 50 000 tonn. De siste amerikanerne forlot Kangilinnguit og Ivittuut i 1952. Den 6 km lange landeveien mellom de to byene ble anlagt i 1956.

Kommunen ble selvstendig i 1951. Den gang var byens kryolittgruver fortsatt bærebjelken i byen Ivittuut. Kryolittgruvene ble imidlertid etterhvert utkonkurrert av kunstig framstilt kryolitt, og 15. desember 1987 ble de stengt, og gruvebyen ble snart avfolket. I år 2000 ble byen stengt, og de siste to familiene flyttet til Kangilinnguit.

Byer og bygder

Skoler og kultur

I kommunen er det kun én skole;

Næringsliv

Hovednæringsveien i kommunen er fiske. Kommunen selv er en viktig arbeidsplass, her er ca. 10 personer ansatt. 5 km øst for gruveområdet i Ivittuut ligger Grønlands Kommando, som sysselsetter 150 militære personer. I Kangilinnguit er det også et entreprenørfirma, som sysselsetter 10-20 sesongarbeidere.

Turisme

For å komme til Ivittuut og Kangilinnguit kan man ta helikopter med Air Greenland, enten fra Paamiut eller Narsarsuaq. Det går også båt (som heter Assartuisoq) fra Arsuk.

De viktigste turistaktivitetene her har med naturen å gjøre. Man kan dra på moskussafari, sportsfiske, dykking og fjordseilas for å se på hval, havørn, m.m. I Arsukfjorden er det et fuglefjell, og ruiner fra tidligere bosettinger. Det finnes mange hytter rundt i kommunen, som eies av kommunen, Grønlands Kommando eller private, som kan lånes.

Autoritetsdata