Italias grunnlov
Italiensk politikk
- Italias grunnlov
- President
- Regjering
- Statsminister
- Parlament
- Deputertkammeret
- Senatet
- Forfatningsdomstolen
- Høyesterett
- Regioner
- Provinser
- Storbyområder
Italias grunnlov (Costituzione della Repubblica Italiana) ble vedtatt av Italias grunnlovsforsamling 22. desember 1947 og trådte i kraft 1. januar 1948. Grunnloven var et kompromiss mellom de antifascistiske krefter i Den nasjonale befrielseskomité som besto av liberale, kommunistiske, sosialistiske og katolsk influerte partier.
Grunnloven innebærer blant annet:
- en sentral rolle for parlamentet som er delt i to kamre: Deputertkammeret og Senatet,
- en relativt svak rolle for statsministeren, i den forstand at hen mangler rett til å instruere de øvrige regjeringsmedlemmene med hensyn til politikkens retning.
- sterke innslag av direkte demokrati. Endringer i forfatningen må godkjennes ved en folkeavstemning og enhver borger kan foreslå folkeavstemning og dessuten fremme lovforslag.
- en sterk forfatningsdomstol.
- et ønske om desentralisering av makten.
Bildegalleri
- Enrico De Nicola undertegner som midlertidig statsoverhode den nye grunnloven.
Eksterne lenker
(en) Italias grunnlov oversatt til engelsk – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |