Ingemar Johansson
Ingemar Johansson | |||
---|---|---|---|
Født | 22. sep. 1932[1][2][3][4] Göteborg[5] | ||
Død | 30. jan. 2009[1][2][3][4] (76 år) Kungsbacka[6] | ||
Beskjeftigelse | Bokser, flyger | ||
Søsken | Rolf Johansson | ||
Nasjonalitet | Sverige[7] | ||
Gravlagt | Västra kyrkogården, Göteborg (2009–)[8][9] | ||
Utmerkelser | Associated Press Athlete of the Year (1959) | ||
Ingemar Johansson på Commons |
Ingemar Johansson (født 22. september 1932 i Göteborg, død 30. januar 2009[10] i Onsala) var en svensk verdensmester i tungvektsboksing.
Han debuterte i bokseringen i 1948, 15 år gammel. Det store gjennombruddet kom i 1950, da han som 17-åring ble svensk seniormester. I 1952 ble han profesjonell, og han vant samtlige matcher til og med tittelkampen mot Floyd Patterson 26. juni 1959 i New York. Floyd Patterson vant tilbake verdensmestertittelen etter returoppgjøret 20. juni 1960, da «Ingo» ble slått knockout i 5. runde.
Ingemar Johanson er medlem av boksingens Hall of Fame.
Ingemar Johansson var en bokser som ikke nødvendigvis ble verdensmester fordi han var den beste i vektklassen. Cus D'Amato, manageren til Floyd Patterson som var VM-mester på denne tiden, gjorde alt han kunne for å holde Patterson unna de mest verdige utfordrerne som Cleveland «Big Cat» Williams, Zora Folley, Nino Valdez, «Hurricane» Jackson, Bob Baker og ikke minst Sonny Liston.
Johansson vs. Patterson
Johansson fikk VM-kamp mot Patterson i 1959 etter overraskende å ha slått ut den høyt rangerte Eddie Machen i Göteborg året før. De fleste mente at seieren over Machen var et lykketreff, og at Patterson ville vinne over Johansson uten problemer. Johansson hadde tross alt ingen andre spesielt imponerende navn på seierslisten sin. De beste seirene hans var over Franco Cavicchi (som han tok EM-tittelen fra), Peter Bates, Joe Erskine og Henry Cooper. Ingen av disse var boksere i verdensklasse.
Men Johansson sjokkerte verden da han sensasjonelt slo ut Patterson i tredje runde. Hele syv ganger var Patterson i kanvasen før dommeren stoppet kampen. D'Amato hadde en klausul i kontrakten som sa at dersom Johansson skulle vinne, måtte han forsvare tittelen mot Patterson i sitt første tittelforsvar.
I juni 1960 møttes de to igjen og utkjempet det Ring Magazine kåret til årets kamp. Patterson revansjerte tapet og ble den første bokseren som gjenerobret tungvektstittelen, ved å slå en stygg knockout på Johansson i 5. runde. Johansson lå bevisstløs på kanvasen i et par minutter mens det ene benet hans ristet i krampetrekninger.
Ettersom stillingen nå var 1-1 ble det arrangert en tredje kamp, en såkalt «rubber match», for å avgjøre hvem som var bestemann. Kampen fant sted i Miami Beach i Florida i mars 1961, og Patterson vant igjen på KO, denne gang i 6. runde.
Siste kamper
Johansson gikk kun fire kamper etter dette. Mest nevneverdig vant han EM-tittelen for annen gang da han slo Dick Richarson i 1962. Han la opp i 1963 etter sitt første forsvar av tittelen, mot Brian London. Hans endelige recliste var 26-2 (17 KO). I 1982 ble han tildelt sølvmedaljen han vant i OL i 1952, men ikke fikk da pga. at han hadde vanæret sporten ved å bli diskvalifisert.
I 2002 ble han innlemmet i International Boxing Hall of Fame i New York.
OL-medaljer
- 1952 Helsingfors - Sølv i boksing, tungvekt
Trivia
I Lasse Hallströms film Mitt liv som hund gis tittelkampen mellom Johansson og Patterson en vesentlig rolle i handlingen, som et tidsbilde.
Se også
- Tungvekt
- Boksingens Hall of Fame
- Verdensmestere i tungvektsboksing
- Ring Magazines «Fighter of the Year»
- Ring Magazines «Fight of the Year»
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ingemar-Johansson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, oppført som Ingemar Johansson (2), Discogs artist-ID 1096564, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 33412586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, «Ingemar Johansson, Who Beat Patterson for Heavyweight Title, Dies at 76», verkets språk engelsk, utgitt 31. januar 2009, besøkt 21. august 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ kulturgravar.se, «Västra kyrkogården: Ingemar Johansson», YouTube-videoidentifikator ZZtt8SXTpks, besøkt 18. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Johansson, Jens Ingmar», besøkt 27. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bokselegende er død
Eksterne lenker
- (en) Ingemar Johansson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Ingemar Johansson – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Ingemar Johansson – Olympics.com
- (en) Ingemar Johansson – Olympic.org
- (en) Ingemar Johansson – Olympedia
- (sv) Ingemar Johansson – Sveriges olympiske komité
- (en) Ingemar Johansson – BoxRec
- (en) Ingemar Johansson på Internet Movie Database
- (en) Ingemar Johansson hos The Movie Database
- (en) Ingemar Johansson på Discogs
Forgjenger | Verdensmester i tungvekt 1959–1960 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- 1931: Pepper Martin
- 1932: Gene Sarazen
- 1933: Carl Hubbell
- 1934: Dizzy Dean
- 1935: Joe Louis
- 1936: Jesse Owens
- 1937: Don Budge
- 1938: Don Budge
- 1939: Nile Kinnick
- 1940: Tom Harmon
- 1941: Joe DiMaggio
- 1942: Frank Sinkwich
- 1943: Gunder Hägg
- 1944: Byron Nelson
- 1945: Byron Nelson
- 1946: Glenn Davis
- 1947: Johnny Lujack
- 1948: Lou Boudreau
- 1949: Leon Hart
- 1950: Jim Konstanty
- 1951: Dick Kazmaier
- 1952: Bob Mathias
- 1953: Ben Hogan
- 1954: Willie Mays
- 1955: Howard Cassady
- 1956: Mickey Mantle
- 1957: Ted Williams
- 1958: Herb Elliott
- 1959: Ingemar Johansson
- 1960: Rafer Johnson
- 1961: Roger Maris
- 1962: Maury Wills
- 1963: Sandy Koufax
- 1964: Don Schollander
- 1965: Sandy Koufax
- 1966: Frank Robinson
- 1967: Carl Yastrzemski
- 1968: Denny McLain
- 1969: Tom Seaver
- 1970: George Blanda
- 1971: Lee Trevino
- 1972: Mark Spitz
- 1973: O.J. Simpson
- 1974: Muhammad Ali
- 1975: Fred Lynn
- 1976: Bruce Jenner
- 1977: Steve Cauthen
- 1978: Ron Guidry
- 1979: Willie Stargell
- 1980: USAs olympiske ishockeylag
- 1981: John McEnroe
- 1982: Wayne Gretzky
- 1983: Carl Lewis
- 1984: Carl Lewis
- 1985: Dwight Gooden
- 1986: Larry Bird
- 1987: Ben Johnson
- 1988: Orel Hershiser
- 1989: Joe Montana
- 1990: Joe Montana
- 1991: Michael Jordan
- 1992: Michael Jordan
- 1993: Michael Jordan
- 1994: George Foreman
- 1995: Cal Ripken Jr.
- 1996: Michael Johnson
- 1997: Tiger Woods
- 1998: Mark McGwire
- 1999: Tiger Woods
- 2000: Tiger Woods
- 2001: Barry Bonds
- 2002: Lance Armstrong
- 2003: Lance Armstrong
- 2004: Lance Armstrong
- 2005: Lance Armstrong
- 2006: Tiger Woods
- 2007: Tom Brady
- 2008: Michael Phelps
- 2009: Jimmie Johnson
- 2010: Drew Brees
- 2011: Aaron Rodgers
- 2012: Michael Phelps
- 2013: LeBron James
- 2014: Madison Bumgarner
- 2015: Stephen Curry
- 2016: LeBron James
- 2017: José Altuve
- 2018: LeBron James
- 2019: Kawhi Leonard
- 2020: LeBron James
- 2021: Shohei Ohtani
- 2022: Aaron Judge
- 2023: Shohei Ohtani