Elise Dethloff
| Elise Dethloff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. feb. 1872[1] Bergen kommune | ||
| Død | 22. jan. 1931[1] (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Hans Gottfried Dethloff (1898–)[1] | ||
| Søsken | Gerhard Stoltz Jørgen Brunchorst | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Elise Dethloff (1872–1931), født Elise Stoltz, var en norsk lege, og en av de første kvinnelige legene i Norge. Hun arbeidet særlig med bekjempelse av tuberkulose og er også kjent for sin tidlige interesse for sosialmedisin og engasjement for ulike velferdstiltak for fattige og for enslige kvinner.
Hun ble født i Bergen, tok examen artium i 1891 og ble cand.med. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1897. Hun giftet seg året etter med studiekameraten Hans Gottfried Dethloff, og de åpnet legepraksis sammen i Bergen. Ved siden av egen legepraksis var hun tilsynslege og medlem av kontrollkommisjonene for flere behandlingsinstitusjoner i bergensområdet.
Hun kom inn i kretsen rundt legen Klaus Hanssen og var sentral i etableringen av Nationalforeningen mot Tuberkulosen, nå Nasjonalforeningen for folkehelsen, der hun var sekretær fra etableringen. Hun holdt en rekke foredrag om arbeidet mot tuberkulose. Hun var leder i Bergen Sanitetsforening og medlem av Bergen Kvinnesaksforening.
Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1913 for sitt arbeid for tuberkulosesaken.[2][3]
