Arthur Ashkin
Arthur Ashkin | |||
---|---|---|---|
Født | 2. sep. 1922[1] Brooklyn (New York) | ||
Død | 21. sep. 2020[2] (98 år) Rumson | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, forsker | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Cornell University (–1952) (akademisk grad: ph.d.)[3] Columbia University James Madison High School | ||
Nasjonalitet | USA[4] | ||
Medlem av | Institute of Electrical and Electronics Engineers National Academy of Sciences American Physical Society National Academy of Engineering | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer Frederic Ives-medaljen (1998)[5] Harveyprisen (2004) (statsborgerskap: USA)[4] Quantum Electronics Award (1987) Charles Hard Townes Award (1988)[6] National Inventors Hall of Fame (2013)[7] Fellow of the American Physical Society Nobelprisen i fysikk (2018) (sammen med: Gérard Mourou, Donna Strickland)[8][9] Fellow of the Optical Society IEEE Fellow Joseph F. Keithley Award For Advances in Measurement Science (2003)[10] | ||
Arbeidssted | Bell Labs Lucent Technologies | ||
Fagfelt | Fysiker, laserfysikk | ||
Arthur Ashkin på Commons |
Nobelprisen i fysikk 2018 |
Arthur Ashkin (født 2. september 1922 i Brooklyn i New York City[11][12][13], død 21. september 2020) var en amerikansk naturviter og nobelprisvinner som arbeidet ved Bell Laboratories og Lucent Technologies. Ashkin har blitt ansett av mange som faren til optiske pinsetter,[14][15][16] som han fikk Nobelprisen i fysikk for i 2018 i en alder av 96, noe som gjør han til den eldste nobelprisvinner gjennom tidene. Han bodde i Rumson i New Jersey.[17]
Ashkin startet sitt arbeid innen manipulasjon av mikropartikler med laserlys i slutten av 1960-årene. Det resulterte i oppfinnelsen av optiske pinsetter i 1986. Han var også en pioner innen den optisk fangstprosessen som senere ble brukt til å manipulere atomer, molekyler og biologiske celler. Hovedfenomenet er strålingstrykket til lys, dette trykket kan bli dissekert ned til optisk gradient og spredningskrefter.
Referanser
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031525, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «In Memoriam: Arthur Ashkin, 1922-2020»[Hentet fra Wikidata]
- ^ OCLC-nummer 803220847[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Prize Winners», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.optica.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.optica.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «El Nobel de Física premia las innovaciones en el campo del láser», verkets språk spansk, utgitt 2. oktober 2018, besøkt 5. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 2018», type referanse pressemelding, verkets språk engelsk, utgitt 2. oktober 2018, besøkt 5. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arthur Ashkin». The Optical Society. Besøkt 20. november 2013.
- ^ Lindinger, Manfred (2. oktober 2018). «Eine Zange aus lauter Licht». Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk). Besøkt 6. oktober 2018.
- ^ «Arthur Ashkin – Facts – 2018». NobelPrize.org. Nobel Media AB. 6. oktober 2018. Besøkt 6. oktober 2018.
- ^ «Arthur Ashkin (biography)». LaserFest. American Physical Society, Optical Society, SPIE, and the IEEE Photonics Society. Arkivert fra originalen 5. januar 2019. Besøkt 13. august 2013. "LaserFest – the 50th anniversary of the first laser"
- ^ McGloin, David; Reid, J. P. (1. februar 2010). «Forty Years of Optical Manipulation». Optics and Photonics News. 21 (3): 20. doi:10.1364/opn.21.3.000020. Arkivert fra originalen 8. mai 2016. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Bjorkholm, John E. (2010). Talk for the Arthur Ashkin Honorary Symposium: The Man and His Science. OSA. doi:10.1364/fio.2010.stud1.
- ^ Former Bell Labs scientist, 96, wins Nobel Prize for laser 'optical tweezers' October 2, 2018
- v
- d
- r
- 2001: Cornell / Ketterle / Wieman
- 2002: Davis / Koshiba / Giacconi
- 2003: Abrikosov / Ginzburg / Leggett
- 2004: Gross / Politzer / Wilczek
- 2005: Glauber / Hall / Hänsch
- 2006: Mather / Smoot
- 2007: Fert / Grünberg
- 2008: Nambu / Kobayashi / Maskawa
- 2009: Kao / Boyle / Smith
- 2010: Geim / Novoselov
- 2011: Perlmutter / Riess / Schmidt
- 2012: Haroche / Wineland
- 2013: Englert / Higgs
- 2014: Akasaki / Amano / Nakamura
- 2015: Kajita / McDonald
- 2016: Thouless / Haldane / Kosterlitz
- 2017: Weiss / Barish / Thorne
- 2018: Ashkin / Mourou / Strickland
- 2019: Peebles / Mayor / Queloz
- 2020: Penrose / Genzel / Ghez
- 2021: Manabe / Hasselmann / Parisi
- 2022: Aspect / Clauser / Zeilinger
- 2023: Agostini / Krausz / L’Huillier
- Hele listen
- 1901–25
- 1926–50
- 1951–75
- 1976–2000
- 2001– i dag