Adriano Bernareggi
| Adriano Bernareggi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1884[1] Vimercate | ||
| Død | 23. juni 1953[1] (68 år) Bergamo | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1907–), katolsk biskop (1932–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1953) Kongedømmet Italia (1884–1946) | ||
Adriano Bernareggi på Commons | |||
Adriano Bernareggi (født 9. november 1884 i Oreno nær Milano i Italia, død 23- juni 1953 i Bergamo) var italiensk katolsk erkebiskop av Bergamo.
Liv og virke
Bakgrunn
Adriano Bernaggi var bror til den fremtidige biskop Domenico Bernareggi.
Prest
Han ble ordinert til katolsk prest 21. juli 1907 av Milaons erkeboiskp, kardinal Andrea Carlo Ferrari.
Han ble uteksaminert fra Det pavelige gregorianske universitet (Gregoriana) i Roma i kanonisk rett, og etter endt utdannelse ble han lærer i kanonisk rett ved Milanos katolske bispedømmeseminar. Han underviste også i samme fag på Gregoriana. Etter noen år tilbød fader Agostino Gemelli ham en stilling som professor i kirkerett ved det katolske universitet i Milano.
Kardinal Achille Ratti utnevnte ham til pastor ved San Vittore al Corpo i Milano.
Koadjutorbiskop av Bergamo
Den 16. desember 1931 utnevnte pave Pius XI ham til koadjutorbiskop med etterfølgelsesrett for bispedømmet Bergamo. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Milano den 24. januar 1932, kardinal Ildefonso Schuster O.S.B.; medkonsekrerende var biskop Luigi Maria Marelli av Bergamo, og biskop Giovanni (di Dio) Mauri.
Under hans embedsperiode ble det på bispedømmets territorium inntraff rapporterte visjoner av Vår Frue av Ghiaie di Bonate.
Biskop av Bergamo
Den 18. april 1936 etterfulgte Bernareggi biskop Marelli som ordinarie biskop av Bergamo.
I juli 1943 - i perioden etter at Mussolini var blitt styrtet av italienske offiserer, og før tyskerne tok kontroll med Italia - var han koordinator for arbeidet som førte til utformingen av Codice di Camaldoli.[2] Dette er et dokumentt som trakk opp planer for økonomisk politikk, av medlemmer at italienske katolske krefter.[3] Den kom til tjene som inspirasjon og retningslinje for det italienske kristeligdemokratiske partis økonomiske politikk etter Andre verdenskrig, da dette nye partiet ble det største regjeringspartiet i en lang rekke valgperioder og ledet en rekke regjeringer.[4][5][6]
Erkebiskop Adriano Bernareggis dagbøker fra de siste krigsårene, fra september 1943 og krigens slutt, er blitt utgitt: Antonio Pesenti (a cura di), Adriano Bernareggi. Diario di guerra (settembre 1943-giugno 1945), rivisto e completato da Alessandro Angelo Persico, Roma, Studium, 2013..
Han ble promovert av pave Pius XII til erkebiskop (personlig tittel) av pave Pius XII i januar 1953.
Erkebiskop Adriano Bernareggi døde den 23. juni 1953 i Bergamo.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster (1807-1954) *1929
- Biskop Adriano Bernareggi (1884-1953) *1932[7]
Litteratur
- Antonio Pesenti (a cura di): Adriano Bernareggi. Diario di guerra (settembre 1943-giugno 1945), rivisto e completato da Alessandro Angelo Persico, Roma, Studium, 2013.
Referanser
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3576, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michele Dau (a cura di): Il Codice di Camaldoli, Castelvecchi, 2015, s. 40-41.
- ^ «Il Codice di Camaldoli» (PDF). GiuseppeCapograssi.it (italiensk). Desember 2012. Besøkt 6. august 2023.
- ^ La svolta di Camaldoli. Civitas (italiensk). Juli–august 1984 – via Luigi Sturzo Institute, 23. juli 2013. It was first published in Stato ed economia.
- ^ Rinaldi, Marcello (2006). Dal welfare state alla welfare society. Teologia sociale e azione pastorale di Caritas italiana. Effatà Editrice. ISBN 88-7402-301-4.
- ^ VV, AA (13. februar 2018). Archives of Italian Economic and Business History: I – 2017 (italiensk). Franco Angeli Edizioni. s. 142. ISBN 978-88-917-6616-8.
- ^ [https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bbern.html catholic-hierarchy.org bern, lest 15. september 2024
